Hvis du har hørt radioamatører snakke seg imellom, har du nok erfart at det snakkes en del i “koder”. Dette er ikke noe hemmelige greier, men rent praktiske ord og uttrykk som alltid har vært i bruk innen amatørradio.  Nedenfor er litt informasjon for å ”avmystifisere” og samtidig gi et lite innblikk i noen aspekter av hobbyen vår.

Stikkord:


KALLESIGNALER

Alle lovlige radiostasjoner har et kallesignal (også kjent som ”signatur”). Alle radioamatører har et kallesignal som er deres eget, og ingen i hele verden har det samme kallesignalet.  Kallesignal er bygget opp ved at man først har en eller to bokstaver som angir hvilket land man tilhører. Dette er prefikset. I Norge har vi flere forskjellige prefiks, men alle begynner på L. Det vanligste norske prefikset er LA. Dernest har man et tall, og så en, to eller tre bokstaver som danner det vi kaller suffiks. 

På samme måte har andre land sine kallesignaler bygd opp. I Sverige er det vanligste prefikset SK eller SM i stedet for det norske LA. I Danmark er det OZ. Finland har OH. USA har mange, f.eks. K eller W. Noen land har et tall også som del av prefikset. Kenya har 5Z, slik at et kallesignal kan være 5Z3AT (Five-Zulu-Three-Alfa-Tango).


FONETISKE ALFABET
Det fonetiske alfabet brukes for å unngå misforståelser når viktige og vanskelige ord skal presiseres. Dette alfabetet er internasjonalt, selv om vi ofte har en norsk “talemåte” når vi snakker med norske stasjoner. Når du på lufta skal si navnet ditt, må du alltid si navnet ditt (“bokstavere”) også med det fonetiske alfabet. Et eksempel på en slik bokstavering er:

“Hei! Jeg heter Hans, jeg bokstaverer: Hotell, Alfa, November, Sierra….”

Det offisielle fonetiske alfabetet:

AALFA NNOVEMBER
BBRAVO OOSKAR
CCHARLIE PPAPA
DDELTA QQUEBECK
EEKKO RROMEO
FFOXTROT SSIERRA
GGOLF TTANGO
HHOTELL UUNIFORM
IINDIA VVIKTOR
JJULIETT WWHISKY
KKILO XX-RAY
LLIMA YYANKEE
MMIKE ZZULU

I tillegg har vi Æ, Ø, Å på norsk/nordisk:

ÆÆRLIG
ØØSTEN
ÅÅSE eller ÅGOT


Q-KODER
I gamle dager, da radioene stort sett bare ble brukt til morse, var det behov for en del forkortelser av ymse slag for at sendingen ikke skulle ta så fryktelig lang tid. Disse kodene kalles “Q-koder” fordi de alle består av tre bokstaver der den første er en Q. Disse Q-kodene blir i dag også veldig mye brukt også når man snakker på radio. Her er noen av de mest brukte Q-kodene (en grundigere oversikt finnes f.eks. her eller her)

KODEHVA BETYR DET?EKSEMPEL
QRMBetyr at det er støy fra andre stasjoner som forstyrrer“Du er vanskelig å lese, det er mye QRM på frekvensen”
QRNBetyr at det er atmosfærisk støy som forstyrrer“Du er vanskelig å lese, det er mye QRN på frekvensen”
QRTBetyr at sendingen stopper/stasjonen stenges“Etter at vi har snakket ferdig, går vår stasjon QRT”
QRVBetyr at stasjonen er klar“Vår stasjon har vært QRV siden kl. 11”
QRXBetyr “vent et øyeblikk”“QRX, så skal Ola få mikrofonen”
QRZBetyr at man lurer på hvem som kaller“QRZ?, dette er LA1S”
QSBBetyr at signalene til den stasjonen man snakker med varierer“Du er innimellom vanskelig å oppfatte, kraftig QSB”
QSL*Betyr å bekrefte noe (*se også QSL-kort lenger nede)“Det er QSL” (Det er motatt)
QSOBetyr “samtale”“Jeg har hatt QSO med 10 stasjoner i Brasil”
QSYBetyr at man bytter frekvensVi går QSY til frekvens…..”
QTHBetyr stedet man sender fra.“Mittt QTH er Stavanger”


QSL-KORT
QSL-kort er et slags postkort som radioamatørene bruker for å bevise at man har hatt en kontakt. Kortet sendes normalt gjennom radioamatørenes eget “postsystem”. Kortet har et vanlig postkortstørrelse, og viser radioamatørens eget kallesignal, og gjerne navn. I tillegg er det felt som skal utfylles, og som gir informasjon om QSO’en. Det som skal være med når man sender et kort, er:

– Hvilken stasjon man snakket med

– Dato/år

– Klokkeslett oppgitt i GMT/UTC (se lenger nede om dette)

– Frekvens QSO’en foregikk på

– Hva slags “Mode” som ble brukt (se lenger nede om dette)

– Signalrapport (RST – se lenger nede om dette)

I tillegg har mange radioamatører med andre opplysninger, slik som QTH, utstyr som er brukt osv.


MORSE (verdens første metode for digital kommunikasjon)
Selv om det ikke lenger*) kreves at en behersker telegrafi (morse) for å bli radioamatør, er det likevel mange som lærer og benytter telegrafi på lufta.  Det er gøy å kunne noe som ikke alle andre kan, og i tillegg er telegrafi overlegen Phone for å oppnå kontakter under svake radioforhold eller når det er mye støy eller trangt om plassen med mange stasjoner på båndene.  

Å lære å sende og motta morse raskt, krever mye trening. I dag er det nesten bare radioamatørene som lærer og bruker dette, men er du interessert, kan du ta kontakt med oss. Det finnes bl.a. mange dataprogrammer og kassetter som gir god trening i morse.

Mer om bakgrunn og nytte av morse kan leses her.

*) Siden 2004


DIVERSE RADIOAMATØRBEGREPER  (også noen som det uansett kan være praktisk å kjenne til)

UTC står for “United Time Coordinated” og vil si den tid som er internasjonal. UTC måles fra et sted i England. Norsk tid er beregnet til UTC + en time (når vi har sommertid er det + to timer). Jo lenger mot øst i verden du kommer, har den lokale tiden utgangspunkt i UTC pluss en del timer. I radiologgen og på QSL-kortene brukes UTC fordi da har man likt tidspunkt i begge stasjonenes logg/QSL-kort.

GMT står for “Greenwhich Mean Time” og betyr det samme som UTC.

MODE vil si hva slags forbindelse (morse, telefoni, telex, AM, FM) man har på radioen:

SSB-MODE betyr SingleSideBand, og i praksis vi dette si at man har telefoni-samband (vanlig prat)

CW-MODE betyr Continuous Wave, og betyr morse/telegrafi

FM-MODE betyr FrekvensModulert, tilsvarende det vanlig kommersiell radio bruker

SSTV-MODE betyr Slow-Scan TV, saktegående TV over radio

PAKKE eller PACKET-MODE betyr pakkede datameldinger (som internett)

FREKVENS sier noe om radiobølgene som sendes ut fra radioen (Se “Hz” under)

FREKVENSBÅND / OMRÅDE vil si alle frekvensene mellom en øvre og nedre grense.

Hz betyr Herz, og med det menes svingninger pr sekund. Det er på denne måten vi angir en frekvens. Hvis frekvensen er 3,740 Mhz (MegaHerz), betyr det at radiobølgene svinger 3740000 ganger pr sekund.

RST står for Readability, Signal, Tone. På SSB brukes bare RS, mens på CW brukes RST. R’en angir hvor godt lesbar stasjonen er på en skala fra 1-5, dvs om man har hørt alt den andre sier. S’en angir hvor kraftig signalet til den andre er, på en skala fra 1-9. Som en veiledning kan man bruke et spesielt meter som finnes på radioen. Dersom man har hørt alt den andre har sagt, og at signalet er veldig sterkt, kan man rapportere at den andre stasjonens signal (RS) er 5-9. Har man bare hørt nesten alt, og signalene er litt svake, kan rapporten være f.eks. 4-5. Kjører man morse, angis også hvor “ren” morsetonen er, på en skala fra 1-9. Dvs at det beste som kan oppnås på CW, er 5-9-9.  mer  mer

73 brukes når man avslutter en QSO, og betyr “beste hilsen”: Jeg takker for QSO’en og sier 73 fra oss her i Stavanger.

88 benyttes ikke så ofte, og bare til folk man kjenner. Det betyr “kyss og klem”.

CQ kommer opprinnelig fra morseverden, men brukes aktivt også på telefoni. Det betyr Seek You, og viser at man er ute etter å prate. En stasjon som bare kaller “CQ” vil prate med hvem som helst. En som f.eks. kaller “CQ LA”, ønsker kontakt med norske stasjoner.

DX er et uttrykk for langdistanse, dvs utenfor eget kontinent. Hvis en europeisk stasjon kaller “CQ DX”, skal ingen europeiske stasjoner svare. Hvis en japaner kaller “CQ DX”, kan alle utenom asiatiske stasjoner svare.

HAM er et annet uttrykk for en radioamatør

YL er kort for Young Lady, dvs. kvinne.  XYL er en gift kvinne…

LOGG er en skrevet liste med detaljer om kontakter. Skal inneholde minimum det samme som et QSL-kort (se dette over)

“Shack” betyr egentlig rønne, falleferdig skur, men brukes om hytta/huset/rommet der radioen er.


RADIOBØLGER
Radiobølger er ikke alltid lett å forstå. Hva er det som gjør at du kan sitte hjemme og snakke med radioamatører både andre steder i Norge og i hele verden forøvrig, bare ved hjelp av en liten radio. Mange forhold avgjør dette. Veldig kort kan man si at radiobølger brer seg i hovedsak på tre måter:

– Direktebølger

– Overflatebølger

– Rombølger

DIREKTEBØLGER
Direktebølger vil si at radiobølgene brer seg direkte mellom en radiosender og radiomottaker. Direktebølger dempes av terrengformasjoner (bl.a. fjell), slik at fri sikt er nesten nødvendig. Den radioen du har hjemme til å høre på NRK,  P2, osv. mottar direktebølger. Også mobiltelefoner bruker direktebølger.

OVERFLATEBØLGER
Overflatebølger benytter seg av jordoverflaten, særlig der det er fuktig. Dette innebærer at overflatebølger ikke trenger fri sikt, og har derfor noe lenger rekkevidde enn direktebølger. Fremdeles vil f.eks. fjell begrense rekkevidden.

ROMBØLGER
Rombølger er kanskje det mest interessante. Tenk deg følgende sammenligning: Du står med en kraftig lommelykt bak et hus. På andre siden av huset står det også en som har lommelykt. Dere kan ikke lyse direkte på hverandre fordi huset står i veien. Direktebølger er derfor umulig. Men noen meter over huset henger det et speil i et tre. Dette speilet er vendt nedover, slik at når du lyser på speilet, reflekteres lyset ned til den på andre siden av huset. Slik er det med rombølger også.  Rombølger blir sendt ut i lufta, så langt opp i ionosfæren, at det treffer et spesielt elektromagnetisk lag (“speil”) som omgir jorda. Der reflekteres radiobølgene ned igjen til jorda. Derfor kan disse radiobølgene nå veldig langt.

En rekke andre ting påvirker også radiosignalene. Uten å utdype dette nærmere, kan nevnes f.eks. hvor mye effekt radioen sender med, hva slags og hvor god antenne du bruker, vær, lys/mørke, andre atmosfæriske forhold. Nordlys er veldig fint å se på, men innebærer voldsom elektrisk aktivitet og er ødeleggende for radiosamband.  


FREKVENSER
Radioamatører har ikke lov til å operere på hvilke frekvenser de vil. Nedenfor står det litt om noen av HF-frekvensområdene som amatørene benytter og litt om hva som karakteriserer dem mht. radioforhold. I tillegg benytter radioamatører VHF og UHF-områder.

For fullstendige oversikter, se informasjon på NRRLs nettsted.

“80-meterbåndet” 3,500-3,800 MHz

3,500 MHz-3,600 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
3,600 MHz-3,800 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Dette frekvensbåndet er velegnet til å ha QSO med spesielt nordiske stasjoner på dagtid. Når det er mørkt, når radiobølgene lenger, og da kan man rekke lenger ut i Europa og verden. På natta er det veldig bråkete.

“40-meterbåndet” 7,000-7,100 MHz

7,000 MHz-7,040 MHz er det bare tillatt med CW
7,040 MHz-7,100 MHz er det tillatt med både CW og SSB
Dette frekvensbåndet er ganske likt “80-meteren”, men når noe lenger.

“20-meterbåndet” 14,000-14,350 MHz

14,000 MHz-14,100 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
14,100 MHz-14,350 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
På dette frekvensbåndet hører man svært sjelden norske/nordiske stasjoner, men det er velegnet til å ha QSO med europeiske stasjoner. Det er også det beste for å få kontakt med resten av verden. Særlig bra er dette båndet for å få kontakter veldig langt unna rundt soloppgang og solnedgang.

“15-meterbåndet” 21,000-21,450 MHz

21,000 MHz-21,150 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
21,150 MHz-21,450 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Dette frekvensbåndet er ganske likt “20-meteren”, men er litt “roligere”.  Båndet krever gode atmosfæriske forhold for å oppnå kontakter langt unna. Er det dårlig, hører man gjerne europeiske stasjoner, hvis man hører noe i det hele tatt. Når det er helt mørkt, er der stille og lite å høre.

“10-meterbåndet” 28,000-29,700 MHz

28,000 MHz-28,200 MHz er det bare tillatt med CW (telegrafi)
28,200 MHz-29,700 MHz er det tillatt med både CW og SSB (telefoni/prat)
Dette frekvensbåndet er veldig stort, men også veldig vanskelig å få QSO’er. Det er svært avhengig av gode forhold, og oftest kommer man enten langt eller kort av sted. Når det er helt mørkt, er der veldig stille og lite å høre.


 (Siden er basert på informasjon fra la1ss.weebly.com)

Visits: 344